Rolf Jacobsen var en norsk lyriker og journalist. Da han i 1933 debuterte med diktsamlingen Jord og jern, ble han omtalt som en ny stemme for en ny tid, og samlingen ble kalt for Norges første modernistiske diktsamling.
Byens matfysikk er en litt dyster beskrivelse av byens underverden, der det langt nede i mørket, finnes kloakker, telefonkabler og gassledninger som lever sine egne liv. Vi får også et lite glimt av den solrike verden vi mennesker befinner oss i, langt over denne underverden.
Jeg tror ikke diktets tema er byen og den forurensingen vi skaper. Kanskje dreier det om å sette ord og gi liv til alle disse menneskeskapte ting, vi mennesker ofte tar for gitt. Tingene vi har plantet ned og gjemt vekk i moder jord. Alle byggverkene våres som tar opp plassen for det grønne gresset.
Rolf Jacobsen
Rolf Jacobsen var en norsk lyriker og journalist. Da han i 1933 debuterte med diktsamlingen Jord og jern, ble han omtalt som en ny stemme for en ny tid, og samlingen ble kalt for Norges første modernistiske diktsamling.
Han var også veldig aktiv i politikk, og han ble veldig sentral da han ble formann i sosialstyre i Arbeiderpartiet. Under den andre verdenskrig ble det en lang pause fra forfatterskapet. Jacobsen var medlem i Nasjonal Samling og ble dømt til straffarbeid ved landssvikoppgjøret, bl.a. for sine ledere i avisen Glåmdalen. Når han skriver er han veldig opptatt av å skildre storbylivet, med biler og gravmaskiner osv. Hans poesi er gjendiktet til en lang rekke språk, og han står som en av sin generasjons aller fremste lyrikere.
I 1969 kom Headlines, i 1972 Pass for dørene – dørene lukkes, som bekrefter Jacobsens særstilling i moderne norsk lyrikk. Pusteøvelse kom i 1975, og en samling av alle forfatterens ti diktsamlinger ble utgitt under tittelen Samlede dikt til hans 70-årsdag i 1977
Han døde i 1994, da han var 87 år gammel.
Han var også veldig aktiv i politikk, og han ble veldig sentral da han ble formann i sosialstyre i Arbeiderpartiet. Under den andre verdenskrig ble det en lang pause fra forfatterskapet. Jacobsen var medlem i Nasjonal Samling og ble dømt til straffarbeid ved landssvikoppgjøret, bl.a. for sine ledere i avisen Glåmdalen. Når han skriver er han veldig opptatt av å skildre storbylivet, med biler og gravmaskiner osv. Hans poesi er gjendiktet til en lang rekke språk, og han står som en av sin generasjons aller fremste lyrikere.
I 1969 kom Headlines, i 1972 Pass for dørene – dørene lukkes, som bekrefter Jacobsens særstilling i moderne norsk lyrikk. Pusteøvelse kom i 1975, og en samling av alle forfatterens ti diktsamlinger ble utgitt under tittelen Samlede dikt til hans 70-årsdag i 1977
Han døde i 1994, da han var 87 år gammel.
lekse 7. des
1. Det er en ny industriell revolusjon i Norge, fossefallene bygges ut og vi legger kraftlinjer. Det nye bygdesamfunnet bygges er i stor vekst og det blir tydeligere samfunnsklasser og klasseskiller samtidig som arbeidsledigheten er ekstremt stor etter en hard og blodig krig. Kommunikasjonen blant folk blir bedre og det ble lettere å nå hverandre, ettersom de fikk Bergensbanen, damp- og motorskip. I 1905 blir vi selvstendige og vi går ut av unionen med Sverige. I 1913 får kvinner stemmerett i Norge. Når den første verdenskrig er ferdig i 1918 forandrer det verdensøkonomien katastrofalt og fører til et stort børsfall i 1929. 1930- årene er preget av streiker. Før andre verdenskrig bryter i Norge i 1940.
2. A) Tradisjonalisme og modernisme var de to litterære hovedtendensene på begynnelsen av 1900-tallet og fram til 1950.
2. B) Tradisjonalisme: fortsettelse fra 1800-tallet- Episk realisme
3. Ekspresjonismen er den ytre virkeligheten som fremstilles omformet og forvrengt, ofte med sterke farger i kunsten. I litteraturen lar forfatterne seg dirigere av sine egne subjektive opplevelser og uttrykksmåter. De forkaster formelle stilmønster og krav til realisme.
4A. Surrealistene er svært inspirert av Freud og Marx' lære om menneskenes muligheter til frigjøring. De hevdet at kunsten må søke stoffet sitt i underbevisstheten og i drømmene, det vil si ai en flom av assosiasjoner uten bevisst kontroll. To kjente Surrealister er Andrè Breton og Salvador Dalì
Modernismen fremhever det nye og overskridende, og bryter gjerne med tradisjonelle uttrykksformer. Modernismen preges mye av eksperimentering, kunstnerisk frigjøring og stor tro på fremskritt. Modernismen skyter ikke like stor fart i Norge, men ellers i Europa har modernismen betydelig større betydning.
2. A) Tradisjonalisme og modernisme var de to litterære hovedtendensene på begynnelsen av 1900-tallet og fram til 1950.
2. B) Tradisjonalisme: fortsettelse fra 1800-tallet- Episk realisme
3. Ekspresjonismen er den ytre virkeligheten som fremstilles omformet og forvrengt, ofte med sterke farger i kunsten. I litteraturen lar forfatterne seg dirigere av sine egne subjektive opplevelser og uttrykksmåter. De forkaster formelle stilmønster og krav til realisme.
4A. Surrealistene er svært inspirert av Freud og Marx' lære om menneskenes muligheter til frigjøring. De hevdet at kunsten må søke stoffet sitt i underbevisstheten og i drømmene, det vil si ai en flom av assosiasjoner uten bevisst kontroll. To kjente Surrealister er Andrè Breton og Salvador Dalì
Modernismen fremhever det nye og overskridende, og bryter gjerne med tradisjonelle uttrykksformer. Modernismen preges mye av eksperimentering, kunstnerisk frigjøring og stor tro på fremskritt. Modernismen skyter ikke like stor fart i Norge, men ellers i Europa har modernismen betydelig større betydning.
Telegrafisten
"Telegrafisten" er en film som er basert på boka "svermere", skrevet av Knut Hamsun.
Handlingen er satt til en typisk Hamsunsk Nordlands kyst, hvor vi følger hovedpersonen Ove Rolandsen gjennom hele filmen. Ikke nok med at han er telegrafist, men han er også oppfinner. Dessuten er han litt av en storskjarmør. Kvinnene kommer og går, men det er en kvinne som han faller pladask for. Nemlig rike Herr Macks datter. Dog, vet han at han ikke kan få henne med tanke på at han "bare" er en telegrafist. Han har èn drøm, som han gjør alt for å oppnå. Hans fiskelim oppfinnelse. Han bruker mange ufine metoder på å skaffe seg penger til denne oppfinnelsen. Men når det er sagt, så er han ikke bare ufin, men også veldig smart. Mye humor og dramatikk krydret med en god del erotikk gjør dette til en god film.
Handlingen er satt til en typisk Hamsunsk Nordlands kyst, hvor vi følger hovedpersonen Ove Rolandsen gjennom hele filmen. Ikke nok med at han er telegrafist, men han er også oppfinner. Dessuten er han litt av en storskjarmør. Kvinnene kommer og går, men det er en kvinne som han faller pladask for. Nemlig rike Herr Macks datter. Dog, vet han at han ikke kan få henne med tanke på at han "bare" er en telegrafist. Han har èn drøm, som han gjør alt for å oppnå. Hans fiskelim oppfinnelse. Han bruker mange ufine metoder på å skaffe seg penger til denne oppfinnelsen. Men når det er sagt, så er han ikke bare ufin, men også veldig smart. Mye humor og dramatikk krydret med en god del erotikk gjør dette til en god film.
særemne
Jeg skal heller skrive om to forskjellig biografier. Den ene om Stig Inge Bjørnebye og den andre om Kjetil Andre Aamodt. Jeg skal lese bøkene og finne ut hvordan og hvorfor de har blitt best i det de driver med.
Særemne
Jeg har planlagt å skrive om Hodejegerne. Da skal eg lese boken og se filmen, og sammenlikne litt og sånn da.
Hvordan bruker politikerne retorikk som et politisk våpen?
Jens vs. Erna:
Erna Solberg har en fantastisk ro foran kamera. Hun virker sikker og trygg og ser hele tiden rett inn i kamera mens hun fremfører sitt sluttappell. På denne måten skaffer hun publikumets oppmerksomhet og respekt. Siden hun virker så trygg kan hun konsentrere seg om fremførelsen av talen og få fram Høyres saker på en troverdig måte som når fram til velgerne.
Jens Stoltenberg er veldig overbevisende når han taler, og får på denne måten med seg velgerne. Han har en evne til å overbevise folk ved å virke veldig engasjert. Han bruker fingrene ekstremt mye. Han peker og slår med fingrene hardt ned i bordet når han vil få fram noe. Jens legger spesielt trykk på viktige ord og setninger, noe som får han til å virke enda mer . Han oppnår ethos ved at han er statsminister.
Jens vs. Erna:
Erna Solberg har en fantastisk ro foran kamera. Hun virker sikker og trygg og ser hele tiden rett inn i kamera mens hun fremfører sitt sluttappell. På denne måten skaffer hun publikumets oppmerksomhet og respekt. Siden hun virker så trygg kan hun konsentrere seg om fremførelsen av talen og få fram Høyres saker på en troverdig måte som når fram til velgerne.
Jens Stoltenberg er veldig overbevisende når han taler, og får på denne måten med seg velgerne. Han har en evne til å overbevise folk ved å virke veldig engasjert. Han bruker fingrene ekstremt mye. Han peker og slår med fingrene hardt ned i bordet når han vil få fram noe. Jens legger spesielt trykk på viktige ord og setninger, noe som får han til å virke enda mer . Han oppnår ethos ved at han er statsminister.
Abonner på:
Innlegg (Atom)