Storbynatt

Storbynatt er en satirisk komedie, med hovedpersonene Harald Eia og Bård Tufte Johansen. Det er et veldig morsomt humor-talkshow, med aktuelle gjester og improvisert komedie. Storbynatt gir deg et skråblikk på samfunnet og pirker borti alt det er å pirke på, som for eksempel Brønnøysund avis hvor de harselerer over aktuelle nyhetssaker i avisen. De latterliggjør Brønnøysund avis ikke bare en gang, men stort sett hvert program, som kan ses på som et gjenkjenningsmoment. Etter hvert tar de ikke bare opp nyhetssakene og latterliggjør avisen, men Harald lager også flere sketsjer om denne mannen som skriver i Brønnøyssundt, hvor han etterligner journalisten og gjør han til latter på denne måten. I andre sketsjer gjør de på lignende vis også narr av flere kjendiser.
Et annet tegn på at det er en satirisk komedie er at de kritiserer blant annet nyhetsbilde og samfunnet. De mobber de norske TV-reklamene, ved at Bård parodiere dem. Det går spesielt hardt utover Storebrand-reklamen. I satirisk komedie kan det være et formål at tilskueren skal lære noe, eller få noe å tenke på. Storbynatt har blitt kritisert for at de ikke har noe baktanke med det de driver med. I stort sett alt tullet de bedriver har de en baktanke, selv om dette ofte innebærer å mobbe samfunnet eller nyhetsbildet.
At de tøyer grensene for hva det kan tulles med har de også blitt kritisert for, men det er dette som gjør det til en satirisk komedie. Noe som også gjør det hele veldig morsomt.

Ludvig Holberg

Ludvig Holberg var født i Bergen 3. Desember 1684. Ca. 70 år senere, 28. januar 1754 døde Ludvig Holberg i København, 69 år gammel. Det endte et bemerkelsesverdig liv. Han hadde gjort seg bemerket, ikke bare som skribent men også som dramatiker, historiker, debattant, professor, administrator, spekulant og donator, og han var 6. mars 1747 blitt adlet som baron.
Ludvig var dansk-norsk og var spesielt kjent for blant annet Jeppe på berget og Den politiske kandstøber.

”Jeppe på berget” handler om en Dansk bonde, hvor det er hans svakheter og feil som blir bemerket. Det er en historie som klart for frem at ikke hvem som helst kan styre et land og at noen mennesker ikke alltid finner seg like godt til rette.
Holbergs komedier ble ofte kalt karakterkomedier, hvor historiene baseres på hovedpersonene som har en eller annen svakhet. I alt har Holberg skrevet 26 komedier, komediene deles ofte inn i to grupper intrigekomedier og de store komediene. I de store komediene går hovedfokuset ut på satiren. Intrigekomedien er teaterstykker i en eller tre akter, mens de store komediene er teaterstykker i fem akter.

HAMLET

HAMLET

Spørsmålet er – å vere eller ikkje: Om det gjer meir storsinna å tåle ein hardhendt skjebnes kast og pilregn, enn å ta til våpen mot eit hav av sorger, og slokke dei i trass? Å sove, dø- meir er det ikkje; sei at søvnen slokkar kvar hjertesorg og tusen rystelsar som kroppen arvar – ja, eit endelikt vel verdt å drøyme om; å sove, dø. Å sove, kanskje drøyme. Det er haken; for dødens drøymer følgjer dødens søvn når vi har snodd oss ut av livets skinn, og derfor stoppar vi. Vi overveier og får eit langt liv i elende.
For kven kan tåle verdens pryl og spott, tyrannars trykk og arrogant forakt, ein kjerleiks som hånas, rettsleg sommel, betente embedsmenn og alle spark som avskum langar ut mot den som tier, viss regnskapet kan slettes, gjøras opp med ein sløv dolk? viss regnskapet kan slettes, gjeres opp med ei sløv dolk? Kven gadd å bære lasten, å slite livet ut med pust og pes viss ikkje angst for noe etter døden, eit ukjent land som ingen reisande kan vende heim frå, lamslo vilja vår, og gjorde at vi veljar dagens nød og ikkje flyktar til den ukjente?
Bevisstheta gjer alle til kujoner; og dermed vil den resolutte glød lett bleikne under tankens gustne skinn, og verksemdheit som har kraft og meining vil bøye av og miste kravet på å kallas handling. – Rolig nå, min vakre og herlige Ofelia. –Husk å be for alle mine syndar.

Språklige forhold

Språklige forhold 1350-1600
1)
a) Vi ville hatt problemer med å føre en samtale med en viking på 1600-tallet, fordi det norrøne språket forsvant.
b) Det danske skriftspråket tok over fordi norge kom i union med Danmark.
c) Da kunne alle slags trykksaker enkelt produseres og distribueres og produseres i store oppslag. Dessuten ble språket i kirkeliv og kulturliv dansk.

Gisle Sursson

Gisle Surssons saga er ein typisk saga først og fremst fordi den beskriver et ætte - og nybyggarsamfunn. Det er stor fokus på mannsidealet, og kvinner og treller er mindre sentrale. I tillegg er blodhemn viktig, kor den som dreper ein mann alltid vil bli jakta på. Kor i denne sagaen Gisle drog ut spydet frå sin avdøde ven, og måtte med dette hemne seg på mordaren. Ein sagahelt skal utgjøre hovuddelen av sjølve sagaen og skal ha gjort seg fortent til tittelen. En sagahelt skal i tilegg være den som folk ser opp ti, en som folk stoler på og ein som beskyttar dei gode og familien. Gisle kan på ein måte ses på som ein sagahelt først og fremst fordi han har mykje respekt og viser mot. Han er også den som hemngjær familien sin når dette trengs, i tillegg viser han stor klokskap ved å alltid ha ein plan ved alt han gjør. Gisle er ikkje ein typisk moderne helt, grunnen til dette er at han verken reddar verden eller utgjør fantastiske ting, som er kva ein typisk helt er i vår tid. Kvinnene kan virke mindre verdifulle, men spiller ein stor rolle i forhold til å påverke mennene. Dei har ikkje veldig stort fokus eller mykje makt og blir behandla med lite respekt, men samtidig var det kvinnene som satt i gang konflikten og hemnjakta mellom mennene. Dette gjorde de ved å, helt i starten, småprate om deis eigne løyndommar, kor hovudtemaet var kjærleik. Ved å fortelje kven dei eigentlig elska blei sjalusien for stor blant mennene og hemntørstige blei dei.

Av Simen og Markus

Middelalderen

1.Hvilken rolle spiller religionen i middelaldersamfunnet?
I middelalderen er grunnsynet på livet strengt religiøst. Mennesket er lite i forhold til
Gud, og enkelt - menneske blir ikke sett på som viktig i seg selv.

2.Hva er det viktigste kjennetegnet på rikdom i middelalderen?
Det er stor forskjell på fattige og rike. Rikdom er det samme som å eie jord, og jordeierne er få og mektige. I mange land er det adelen og kirka som eier det meste av jorda. I tillegg har presteskapet og adelen flere særretter.

3.Hvilke stender har mest makt?
Stedene med mest makt er: Øverst er presteskapet(de som ber), så kommer adelen(de som slåss) og tilslutt folket(som arbeider).

4.Hvorfor er det vanskelig å komme seg opp og fram i middelaldersamfunnet?
Grunnen er at eiendom og stand går i arv.

5.I 1349 kommer svartedauden til Norge. Hvilke konsekvenser får dette for det norske samfunnet?
Etter svartedauden stryker rundt 2/3 av befolkningen med, det tar flere hundre år før folketallet kommer opp på samme nivå som før pesten brøt ut.