Rolf Jacobsen var en norsk lyriker og journalist. Da han i 1933 debuterte med diktsamlingen Jord og jern, ble han omtalt som en ny stemme for en ny tid, og samlingen ble kalt for Norges første modernistiske diktsamling.
Byens matfysikk er en litt dyster beskrivelse av byens underverden, der det langt nede i mørket, finnes kloakker, telefonkabler og gassledninger som lever sine egne liv. Vi får også et lite glimt av den solrike verden vi mennesker befinner oss i, langt over denne underverden.
Jeg tror ikke diktets tema er byen og den forurensingen vi skaper. Kanskje dreier det om å sette ord og gi liv til alle disse menneskeskapte ting, vi mennesker ofte tar for gitt. Tingene vi har plantet ned og gjemt vekk i moder jord. Alle byggverkene våres som tar opp plassen for det grønne gresset.
Rolf Jacobsen
Rolf Jacobsen var en norsk lyriker og journalist. Da han i 1933 debuterte med diktsamlingen Jord og jern, ble han omtalt som en ny stemme for en ny tid, og samlingen ble kalt for Norges første modernistiske diktsamling.
Han var også veldig aktiv i politikk, og han ble veldig sentral da han ble formann i sosialstyre i Arbeiderpartiet. Under den andre verdenskrig ble det en lang pause fra forfatterskapet. Jacobsen var medlem i Nasjonal Samling og ble dømt til straffarbeid ved landssvikoppgjøret, bl.a. for sine ledere i avisen Glåmdalen. Når han skriver er han veldig opptatt av å skildre storbylivet, med biler og gravmaskiner osv. Hans poesi er gjendiktet til en lang rekke språk, og han står som en av sin generasjons aller fremste lyrikere.
I 1969 kom Headlines, i 1972 Pass for dørene – dørene lukkes, som bekrefter Jacobsens særstilling i moderne norsk lyrikk. Pusteøvelse kom i 1975, og en samling av alle forfatterens ti diktsamlinger ble utgitt under tittelen Samlede dikt til hans 70-årsdag i 1977
Han døde i 1994, da han var 87 år gammel.
Han var også veldig aktiv i politikk, og han ble veldig sentral da han ble formann i sosialstyre i Arbeiderpartiet. Under den andre verdenskrig ble det en lang pause fra forfatterskapet. Jacobsen var medlem i Nasjonal Samling og ble dømt til straffarbeid ved landssvikoppgjøret, bl.a. for sine ledere i avisen Glåmdalen. Når han skriver er han veldig opptatt av å skildre storbylivet, med biler og gravmaskiner osv. Hans poesi er gjendiktet til en lang rekke språk, og han står som en av sin generasjons aller fremste lyrikere.
I 1969 kom Headlines, i 1972 Pass for dørene – dørene lukkes, som bekrefter Jacobsens særstilling i moderne norsk lyrikk. Pusteøvelse kom i 1975, og en samling av alle forfatterens ti diktsamlinger ble utgitt under tittelen Samlede dikt til hans 70-årsdag i 1977
Han døde i 1994, da han var 87 år gammel.
lekse 7. des
1. Det er en ny industriell revolusjon i Norge, fossefallene bygges ut og vi legger kraftlinjer. Det nye bygdesamfunnet bygges er i stor vekst og det blir tydeligere samfunnsklasser og klasseskiller samtidig som arbeidsledigheten er ekstremt stor etter en hard og blodig krig. Kommunikasjonen blant folk blir bedre og det ble lettere å nå hverandre, ettersom de fikk Bergensbanen, damp- og motorskip. I 1905 blir vi selvstendige og vi går ut av unionen med Sverige. I 1913 får kvinner stemmerett i Norge. Når den første verdenskrig er ferdig i 1918 forandrer det verdensøkonomien katastrofalt og fører til et stort børsfall i 1929. 1930- årene er preget av streiker. Før andre verdenskrig bryter i Norge i 1940.
2. A) Tradisjonalisme og modernisme var de to litterære hovedtendensene på begynnelsen av 1900-tallet og fram til 1950.
2. B) Tradisjonalisme: fortsettelse fra 1800-tallet- Episk realisme
3. Ekspresjonismen er den ytre virkeligheten som fremstilles omformet og forvrengt, ofte med sterke farger i kunsten. I litteraturen lar forfatterne seg dirigere av sine egne subjektive opplevelser og uttrykksmåter. De forkaster formelle stilmønster og krav til realisme.
4A. Surrealistene er svært inspirert av Freud og Marx' lære om menneskenes muligheter til frigjøring. De hevdet at kunsten må søke stoffet sitt i underbevisstheten og i drømmene, det vil si ai en flom av assosiasjoner uten bevisst kontroll. To kjente Surrealister er Andrè Breton og Salvador Dalì
Modernismen fremhever det nye og overskridende, og bryter gjerne med tradisjonelle uttrykksformer. Modernismen preges mye av eksperimentering, kunstnerisk frigjøring og stor tro på fremskritt. Modernismen skyter ikke like stor fart i Norge, men ellers i Europa har modernismen betydelig større betydning.
2. A) Tradisjonalisme og modernisme var de to litterære hovedtendensene på begynnelsen av 1900-tallet og fram til 1950.
2. B) Tradisjonalisme: fortsettelse fra 1800-tallet- Episk realisme
3. Ekspresjonismen er den ytre virkeligheten som fremstilles omformet og forvrengt, ofte med sterke farger i kunsten. I litteraturen lar forfatterne seg dirigere av sine egne subjektive opplevelser og uttrykksmåter. De forkaster formelle stilmønster og krav til realisme.
4A. Surrealistene er svært inspirert av Freud og Marx' lære om menneskenes muligheter til frigjøring. De hevdet at kunsten må søke stoffet sitt i underbevisstheten og i drømmene, det vil si ai en flom av assosiasjoner uten bevisst kontroll. To kjente Surrealister er Andrè Breton og Salvador Dalì
Modernismen fremhever det nye og overskridende, og bryter gjerne med tradisjonelle uttrykksformer. Modernismen preges mye av eksperimentering, kunstnerisk frigjøring og stor tro på fremskritt. Modernismen skyter ikke like stor fart i Norge, men ellers i Europa har modernismen betydelig større betydning.
Telegrafisten
"Telegrafisten" er en film som er basert på boka "svermere", skrevet av Knut Hamsun.
Handlingen er satt til en typisk Hamsunsk Nordlands kyst, hvor vi følger hovedpersonen Ove Rolandsen gjennom hele filmen. Ikke nok med at han er telegrafist, men han er også oppfinner. Dessuten er han litt av en storskjarmør. Kvinnene kommer og går, men det er en kvinne som han faller pladask for. Nemlig rike Herr Macks datter. Dog, vet han at han ikke kan få henne med tanke på at han "bare" er en telegrafist. Han har èn drøm, som han gjør alt for å oppnå. Hans fiskelim oppfinnelse. Han bruker mange ufine metoder på å skaffe seg penger til denne oppfinnelsen. Men når det er sagt, så er han ikke bare ufin, men også veldig smart. Mye humor og dramatikk krydret med en god del erotikk gjør dette til en god film.
Handlingen er satt til en typisk Hamsunsk Nordlands kyst, hvor vi følger hovedpersonen Ove Rolandsen gjennom hele filmen. Ikke nok med at han er telegrafist, men han er også oppfinner. Dessuten er han litt av en storskjarmør. Kvinnene kommer og går, men det er en kvinne som han faller pladask for. Nemlig rike Herr Macks datter. Dog, vet han at han ikke kan få henne med tanke på at han "bare" er en telegrafist. Han har èn drøm, som han gjør alt for å oppnå. Hans fiskelim oppfinnelse. Han bruker mange ufine metoder på å skaffe seg penger til denne oppfinnelsen. Men når det er sagt, så er han ikke bare ufin, men også veldig smart. Mye humor og dramatikk krydret med en god del erotikk gjør dette til en god film.
særemne
Jeg skal heller skrive om to forskjellig biografier. Den ene om Stig Inge Bjørnebye og den andre om Kjetil Andre Aamodt. Jeg skal lese bøkene og finne ut hvordan og hvorfor de har blitt best i det de driver med.
Særemne
Jeg har planlagt å skrive om Hodejegerne. Da skal eg lese boken og se filmen, og sammenlikne litt og sånn da.
Hvordan bruker politikerne retorikk som et politisk våpen?
Jens vs. Erna:
Erna Solberg har en fantastisk ro foran kamera. Hun virker sikker og trygg og ser hele tiden rett inn i kamera mens hun fremfører sitt sluttappell. På denne måten skaffer hun publikumets oppmerksomhet og respekt. Siden hun virker så trygg kan hun konsentrere seg om fremførelsen av talen og få fram Høyres saker på en troverdig måte som når fram til velgerne.
Jens Stoltenberg er veldig overbevisende når han taler, og får på denne måten med seg velgerne. Han har en evne til å overbevise folk ved å virke veldig engasjert. Han bruker fingrene ekstremt mye. Han peker og slår med fingrene hardt ned i bordet når han vil få fram noe. Jens legger spesielt trykk på viktige ord og setninger, noe som får han til å virke enda mer . Han oppnår ethos ved at han er statsminister.
Jens vs. Erna:
Erna Solberg har en fantastisk ro foran kamera. Hun virker sikker og trygg og ser hele tiden rett inn i kamera mens hun fremfører sitt sluttappell. På denne måten skaffer hun publikumets oppmerksomhet og respekt. Siden hun virker så trygg kan hun konsentrere seg om fremførelsen av talen og få fram Høyres saker på en troverdig måte som når fram til velgerne.
Jens Stoltenberg er veldig overbevisende når han taler, og får på denne måten med seg velgerne. Han har en evne til å overbevise folk ved å virke veldig engasjert. Han bruker fingrene ekstremt mye. Han peker og slår med fingrene hardt ned i bordet når han vil få fram noe. Jens legger spesielt trykk på viktige ord og setninger, noe som får han til å virke enda mer . Han oppnår ethos ved at han er statsminister.
Norsk språk
1. Det norske skriftspråket skulle endre fra dansk til mer norsk. Det skulle fornorskes. Dette ble påbegynt etter vi fikk grunnloven i 1814. Vi fikk tre alternativer.
1: Fortsette med dansk skriftspråk: slipper å endre noe! Da kan vi språket godt fra før.
2: Lage et helt nytt norsk språk, og endre på alt som er av regler og etc.
3: Eller fornorske språket.
2. Henrik Wergeland. at politisk/nasjonal selvstendighet avføder språklig/kulturell selvstendighet, og at folkemålet skal berike skriftspråket.
3. På denne tiden mente de intellektuelle i Europa at en nasjons største kjennetegn er språket. Dersom man ønsket å bygge opp sin egen nasjon, kunne ikke språkoppbygging utelates.
4. De hadde råd til å reise til København for å studere, og lærte seg derfor det danske skriftspråket og den danske talemåten. Det store flertallet i Norge, bøndene, hadde derimot store problemer med det danske skriftspråket fordi det norske talespråket og det danske skriftspråket stod så langt fra hverandre
5. Peter Andreas Munch (født 15. desember 1810 i Christiania, død 25. mai 1863 i Roma) var en norsk historiker og nasjonsbygger, kjent for sitt arbeid med Norges middelalderhistorie. Med inngående kjennskap til norrøn skriftkultur ble han en ivrig talsmann for å rekonstruere et eget norsk skriftspråk basert på overleverte oldnorske elementer i folkemålene, og han støttet derfor Ivar Aasens dialektgranskende prosjekt.
6. Hvis ikke bøndene hadde holdt på sin dialektene sine i den dansk-norske tiden, ville ikke Ivar Aasen hatt mulighet til å samle dialektene.
7.
8. På 1300 tallet reiste ivar aasen rundt på landet for å samle dialekter og ordtilfang for å skape den nye skriftspråket. Han samlet på viser og sang, men var særlig opptatt av ordtakene. Han ønsket ikke å reise til oslo, han mente dialektene var forurenset, han ga ut en bok om norsk grammatikk.
9.
10. De to offisielle skriftlige målformene for norsk er bokmål og nynorsk, og de er likestilte i henhold til Jamstillingsvedtaket av 1885.
Av Simen, Didrik og Markus
1: Fortsette med dansk skriftspråk: slipper å endre noe! Da kan vi språket godt fra før.
2: Lage et helt nytt norsk språk, og endre på alt som er av regler og etc.
3: Eller fornorske språket.
2. Henrik Wergeland. at politisk/nasjonal selvstendighet avføder språklig/kulturell selvstendighet, og at folkemålet skal berike skriftspråket.
3. På denne tiden mente de intellektuelle i Europa at en nasjons største kjennetegn er språket. Dersom man ønsket å bygge opp sin egen nasjon, kunne ikke språkoppbygging utelates.
4. De hadde råd til å reise til København for å studere, og lærte seg derfor det danske skriftspråket og den danske talemåten. Det store flertallet i Norge, bøndene, hadde derimot store problemer med det danske skriftspråket fordi det norske talespråket og det danske skriftspråket stod så langt fra hverandre
5. Peter Andreas Munch (født 15. desember 1810 i Christiania, død 25. mai 1863 i Roma) var en norsk historiker og nasjonsbygger, kjent for sitt arbeid med Norges middelalderhistorie. Med inngående kjennskap til norrøn skriftkultur ble han en ivrig talsmann for å rekonstruere et eget norsk skriftspråk basert på overleverte oldnorske elementer i folkemålene, og han støttet derfor Ivar Aasens dialektgranskende prosjekt.
6. Hvis ikke bøndene hadde holdt på sin dialektene sine i den dansk-norske tiden, ville ikke Ivar Aasen hatt mulighet til å samle dialektene.
7.
8. På 1300 tallet reiste ivar aasen rundt på landet for å samle dialekter og ordtilfang for å skape den nye skriftspråket. Han samlet på viser og sang, men var særlig opptatt av ordtakene. Han ønsket ikke å reise til oslo, han mente dialektene var forurenset, han ga ut en bok om norsk grammatikk.
9.
10. De to offisielle skriftlige målformene for norsk er bokmål og nynorsk, og de er likestilte i henhold til Jamstillingsvedtaket av 1885.
Av Simen, Didrik og Markus
Oppgaver s. 391
Digtets Aand
1. Et metadikt er et dikt om dikt om diktsjangeren.
2. At det som ikke kan forklares med ord, forklares i dikt.
3. Streng form og veldig gjennomtenkt. Tankene skal binde seg og gjenoppstås i diktet.
4. Han sammenlikner diktets ånd med en duft. Han sammenlikner dikt om tanken med duften fra et rosenblad.
5. At dikteren skal tenke før han skriver det ned. Ikke bare skrive ned uten baktanke.
6. a) Han skriver diktet, og leser diktet. Det er forbindelsen.
b) konklusjonen i siste strofe.
1. Et metadikt er et dikt om dikt om diktsjangeren.
2. At det som ikke kan forklares med ord, forklares i dikt.
3. Streng form og veldig gjennomtenkt. Tankene skal binde seg og gjenoppstås i diktet.
4. Han sammenlikner diktets ånd med en duft. Han sammenlikner dikt om tanken med duften fra et rosenblad.
5. At dikteren skal tenke før han skriver det ned. Ikke bare skrive ned uten baktanke.
6. a) Han skriver diktet, og leser diktet. Det er forbindelsen.
b) konklusjonen i siste strofe.
Henrik Wergeland
Wergeland studerte teologi. Han var opptatt av norsk historie og kultur. Han var veldig opptatt av det norske skriftspråkets utvikling, og hans forslag til forandringer i det danske skriftspråket, var noen av de første skritt i retning av det vi i dag kjenner som bokmål.
Han startet flere folkebiblioteker rundt i Norge. Dessuten kjempet han for at jødene skulle ha rett til å være i Norge. Noe som kom igjennom først 6 år etter han døde. Takket være Wergeland. Wergeland hadde veldig mange gode dikt, han skrev også noen skuespill og essay.
Wergelands viktigste verk:
SKABELSEN, MENNESKET OG MESSIAS, 1830
DIGTE, ANNEN RING, 1833
BARNEMORDERSKEN; SKUESPILL, 1835
NORGES KONSTITUSJONS HISTORIE, 1841-43
JØDESAGEN I DET NORSKE STORTHING, 1842
JØDEN, 1842
JØDINDEN,1844
MENNESKET. EPISK DIKT, 1845
Han startet flere folkebiblioteker rundt i Norge. Dessuten kjempet han for at jødene skulle ha rett til å være i Norge. Noe som kom igjennom først 6 år etter han døde. Takket være Wergeland. Wergeland hadde veldig mange gode dikt, han skrev også noen skuespill og essay.
Wergelands viktigste verk:
SKABELSEN, MENNESKET OG MESSIAS, 1830
DIGTE, ANNEN RING, 1833
BARNEMORDERSKEN; SKUESPILL, 1835
NORGES KONSTITUSJONS HISTORIE, 1841-43
JØDESAGEN I DET NORSKE STORTHING, 1842
JØDEN, 1842
JØDINDEN,1844
MENNESKET. EPISK DIKT, 1845
Jeppe
Jeppe på bjerget
Jeppe er en fattig bonde, som hater jobben sin, og ikke minst kona si, Nille. Han bor i et stygt hus langt ute på landet. Han liker å ta seg en dram i blant, enten om det er før jobb eller etter jobb. Det er vell ingen overdrivelse å si at han er en alkoholiker.
En dag blir Jeppe sparket ut av huset sitt med et par schillinger for å gå til byen og kjøpe med seg såpe til familien. På veien tar han seg en liten tur innom Jacob Skomager. Etter et litt lenger besøk enn planlagt, og med et par fler glass brennevin enn planlagt, ender han etter hvert opp i grisebingen utenfor huset til Jacob. Der blir han liggende helt til han blir funnet av baronen og hans menn. Baronen bestemmer seg for å frakte han til slottet, kle på han baronens klær og legge han i baronens seng. Selvfølgelig uten at Jeppe merker noe som helst. Da han omsider våkner opp tror han at han er død. Han tror han er kommet til Paradis.
Baronen og hans menn fortsetter å tulle med Jeppe, som ikke tror sine egne øyne. Etter å ha bli skjenket sørpe full igjen, frakter baronen og hans menn, Jeppe tilbake til grisebingen. Han våkner til live igjen etter et par dager i paradis og skjønner ingenting. Han blir tatt med i retten og det blir bestemt at han skal dømmes til døden av gift etter å ha prøvd å utgi seg for å være baronen. Etter han har drukket giften blir han hengt. Hans kone Nille kommer å besøker Jeppe, mens han henger der. Hun sier at hun angrer for alt hun har gjort mot han, og i det hun gråter som høyest, våkner Jeppe plutselig til live.
Han våkner opp og kommer tilbake til hans miserable liv. Dessuten får han 4 riksdaler av baronen, som han bruker på å drikke seg bort nok en gang.
Jeppe er en fattig bonde, som hater jobben sin, og ikke minst kona si, Nille. Han bor i et stygt hus langt ute på landet. Han liker å ta seg en dram i blant, enten om det er før jobb eller etter jobb. Det er vell ingen overdrivelse å si at han er en alkoholiker.
En dag blir Jeppe sparket ut av huset sitt med et par schillinger for å gå til byen og kjøpe med seg såpe til familien. På veien tar han seg en liten tur innom Jacob Skomager. Etter et litt lenger besøk enn planlagt, og med et par fler glass brennevin enn planlagt, ender han etter hvert opp i grisebingen utenfor huset til Jacob. Der blir han liggende helt til han blir funnet av baronen og hans menn. Baronen bestemmer seg for å frakte han til slottet, kle på han baronens klær og legge han i baronens seng. Selvfølgelig uten at Jeppe merker noe som helst. Da han omsider våkner opp tror han at han er død. Han tror han er kommet til Paradis.
Baronen og hans menn fortsetter å tulle med Jeppe, som ikke tror sine egne øyne. Etter å ha bli skjenket sørpe full igjen, frakter baronen og hans menn, Jeppe tilbake til grisebingen. Han våkner til live igjen etter et par dager i paradis og skjønner ingenting. Han blir tatt med i retten og det blir bestemt at han skal dømmes til døden av gift etter å ha prøvd å utgi seg for å være baronen. Etter han har drukket giften blir han hengt. Hans kone Nille kommer å besøker Jeppe, mens han henger der. Hun sier at hun angrer for alt hun har gjort mot han, og i det hun gråter som høyest, våkner Jeppe plutselig til live.
Han våkner opp og kommer tilbake til hans miserable liv. Dessuten får han 4 riksdaler av baronen, som han bruker på å drikke seg bort nok en gang.
Storbynatt
Storbynatt er en satirisk komedie, med hovedpersonene Harald Eia og Bård Tufte Johansen. Det er et veldig morsomt humor-talkshow, med aktuelle gjester og improvisert komedie. Storbynatt gir deg et skråblikk på samfunnet og pirker borti alt det er å pirke på, som for eksempel Brønnøysund avis hvor de harselerer over aktuelle nyhetssaker i avisen. De latterliggjør Brønnøysund avis ikke bare en gang, men stort sett hvert program, som kan ses på som et gjenkjenningsmoment. Etter hvert tar de ikke bare opp nyhetssakene og latterliggjør avisen, men Harald lager også flere sketsjer om denne mannen som skriver i Brønnøyssundt, hvor han etterligner journalisten og gjør han til latter på denne måten. I andre sketsjer gjør de på lignende vis også narr av flere kjendiser.
Et annet tegn på at det er en satirisk komedie er at de kritiserer blant annet nyhetsbilde og samfunnet. De mobber de norske TV-reklamene, ved at Bård parodiere dem. Det går spesielt hardt utover Storebrand-reklamen. I satirisk komedie kan det være et formål at tilskueren skal lære noe, eller få noe å tenke på. Storbynatt har blitt kritisert for at de ikke har noe baktanke med det de driver med. I stort sett alt tullet de bedriver har de en baktanke, selv om dette ofte innebærer å mobbe samfunnet eller nyhetsbildet.
At de tøyer grensene for hva det kan tulles med har de også blitt kritisert for, men det er dette som gjør det til en satirisk komedie. Noe som også gjør det hele veldig morsomt.
Et annet tegn på at det er en satirisk komedie er at de kritiserer blant annet nyhetsbilde og samfunnet. De mobber de norske TV-reklamene, ved at Bård parodiere dem. Det går spesielt hardt utover Storebrand-reklamen. I satirisk komedie kan det være et formål at tilskueren skal lære noe, eller få noe å tenke på. Storbynatt har blitt kritisert for at de ikke har noe baktanke med det de driver med. I stort sett alt tullet de bedriver har de en baktanke, selv om dette ofte innebærer å mobbe samfunnet eller nyhetsbildet.
At de tøyer grensene for hva det kan tulles med har de også blitt kritisert for, men det er dette som gjør det til en satirisk komedie. Noe som også gjør det hele veldig morsomt.
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg var født i Bergen 3. Desember 1684. Ca. 70 år senere, 28. januar 1754 døde Ludvig Holberg i København, 69 år gammel. Det endte et bemerkelsesverdig liv. Han hadde gjort seg bemerket, ikke bare som skribent men også som dramatiker, historiker, debattant, professor, administrator, spekulant og donator, og han var 6. mars 1747 blitt adlet som baron.
Ludvig var dansk-norsk og var spesielt kjent for blant annet Jeppe på berget og Den politiske kandstøber.
”Jeppe på berget” handler om en Dansk bonde, hvor det er hans svakheter og feil som blir bemerket. Det er en historie som klart for frem at ikke hvem som helst kan styre et land og at noen mennesker ikke alltid finner seg like godt til rette.
Holbergs komedier ble ofte kalt karakterkomedier, hvor historiene baseres på hovedpersonene som har en eller annen svakhet. I alt har Holberg skrevet 26 komedier, komediene deles ofte inn i to grupper intrigekomedier og de store komediene. I de store komediene går hovedfokuset ut på satiren. Intrigekomedien er teaterstykker i en eller tre akter, mens de store komediene er teaterstykker i fem akter.
Ludvig var dansk-norsk og var spesielt kjent for blant annet Jeppe på berget og Den politiske kandstøber.
”Jeppe på berget” handler om en Dansk bonde, hvor det er hans svakheter og feil som blir bemerket. Det er en historie som klart for frem at ikke hvem som helst kan styre et land og at noen mennesker ikke alltid finner seg like godt til rette.
Holbergs komedier ble ofte kalt karakterkomedier, hvor historiene baseres på hovedpersonene som har en eller annen svakhet. I alt har Holberg skrevet 26 komedier, komediene deles ofte inn i to grupper intrigekomedier og de store komediene. I de store komediene går hovedfokuset ut på satiren. Intrigekomedien er teaterstykker i en eller tre akter, mens de store komediene er teaterstykker i fem akter.
HAMLET
HAMLET
Spørsmålet er – å vere eller ikkje: Om det gjer meir storsinna å tåle ein hardhendt skjebnes kast og pilregn, enn å ta til våpen mot eit hav av sorger, og slokke dei i trass? Å sove, dø- meir er det ikkje; sei at søvnen slokkar kvar hjertesorg og tusen rystelsar som kroppen arvar – ja, eit endelikt vel verdt å drøyme om; å sove, dø. Å sove, kanskje drøyme. Det er haken; for dødens drøymer følgjer dødens søvn når vi har snodd oss ut av livets skinn, og derfor stoppar vi. Vi overveier og får eit langt liv i elende.
For kven kan tåle verdens pryl og spott, tyrannars trykk og arrogant forakt, ein kjerleiks som hånas, rettsleg sommel, betente embedsmenn og alle spark som avskum langar ut mot den som tier, viss regnskapet kan slettes, gjøras opp med ein sløv dolk? viss regnskapet kan slettes, gjeres opp med ei sløv dolk? Kven gadd å bære lasten, å slite livet ut med pust og pes viss ikkje angst for noe etter døden, eit ukjent land som ingen reisande kan vende heim frå, lamslo vilja vår, og gjorde at vi veljar dagens nød og ikkje flyktar til den ukjente?
Bevisstheta gjer alle til kujoner; og dermed vil den resolutte glød lett bleikne under tankens gustne skinn, og verksemdheit som har kraft og meining vil bøye av og miste kravet på å kallas handling. – Rolig nå, min vakre og herlige Ofelia. –Husk å be for alle mine syndar.
Spørsmålet er – å vere eller ikkje: Om det gjer meir storsinna å tåle ein hardhendt skjebnes kast og pilregn, enn å ta til våpen mot eit hav av sorger, og slokke dei i trass? Å sove, dø- meir er det ikkje; sei at søvnen slokkar kvar hjertesorg og tusen rystelsar som kroppen arvar – ja, eit endelikt vel verdt å drøyme om; å sove, dø. Å sove, kanskje drøyme. Det er haken; for dødens drøymer følgjer dødens søvn når vi har snodd oss ut av livets skinn, og derfor stoppar vi. Vi overveier og får eit langt liv i elende.
For kven kan tåle verdens pryl og spott, tyrannars trykk og arrogant forakt, ein kjerleiks som hånas, rettsleg sommel, betente embedsmenn og alle spark som avskum langar ut mot den som tier, viss regnskapet kan slettes, gjøras opp med ein sløv dolk? viss regnskapet kan slettes, gjeres opp med ei sløv dolk? Kven gadd å bære lasten, å slite livet ut med pust og pes viss ikkje angst for noe etter døden, eit ukjent land som ingen reisande kan vende heim frå, lamslo vilja vår, og gjorde at vi veljar dagens nød og ikkje flyktar til den ukjente?
Bevisstheta gjer alle til kujoner; og dermed vil den resolutte glød lett bleikne under tankens gustne skinn, og verksemdheit som har kraft og meining vil bøye av og miste kravet på å kallas handling. – Rolig nå, min vakre og herlige Ofelia. –Husk å be for alle mine syndar.
Språklige forhold
Språklige forhold 1350-1600
1)
a) Vi ville hatt problemer med å føre en samtale med en viking på 1600-tallet, fordi det norrøne språket forsvant.
b) Det danske skriftspråket tok over fordi norge kom i union med Danmark.
c) Da kunne alle slags trykksaker enkelt produseres og distribueres og produseres i store oppslag. Dessuten ble språket i kirkeliv og kulturliv dansk.
1)
a) Vi ville hatt problemer med å føre en samtale med en viking på 1600-tallet, fordi det norrøne språket forsvant.
b) Det danske skriftspråket tok over fordi norge kom i union med Danmark.
c) Da kunne alle slags trykksaker enkelt produseres og distribueres og produseres i store oppslag. Dessuten ble språket i kirkeliv og kulturliv dansk.
Gisle Sursson
Gisle Surssons saga er ein typisk saga først og fremst fordi den beskriver et ætte - og nybyggarsamfunn. Det er stor fokus på mannsidealet, og kvinner og treller er mindre sentrale. I tillegg er blodhemn viktig, kor den som dreper ein mann alltid vil bli jakta på. Kor i denne sagaen Gisle drog ut spydet frå sin avdøde ven, og måtte med dette hemne seg på mordaren. Ein sagahelt skal utgjøre hovuddelen av sjølve sagaen og skal ha gjort seg fortent til tittelen. En sagahelt skal i tilegg være den som folk ser opp ti, en som folk stoler på og ein som beskyttar dei gode og familien. Gisle kan på ein måte ses på som ein sagahelt først og fremst fordi han har mykje respekt og viser mot. Han er også den som hemngjær familien sin når dette trengs, i tillegg viser han stor klokskap ved å alltid ha ein plan ved alt han gjør. Gisle er ikkje ein typisk moderne helt, grunnen til dette er at han verken reddar verden eller utgjør fantastiske ting, som er kva ein typisk helt er i vår tid. Kvinnene kan virke mindre verdifulle, men spiller ein stor rolle i forhold til å påverke mennene. Dei har ikkje veldig stort fokus eller mykje makt og blir behandla med lite respekt, men samtidig var det kvinnene som satt i gang konflikten og hemnjakta mellom mennene. Dette gjorde de ved å, helt i starten, småprate om deis eigne løyndommar, kor hovudtemaet var kjærleik. Ved å fortelje kven dei eigentlig elska blei sjalusien for stor blant mennene og hemntørstige blei dei.
Av Simen og Markus
Av Simen og Markus
Middelalderen
1.Hvilken rolle spiller religionen i middelaldersamfunnet?
I middelalderen er grunnsynet på livet strengt religiøst. Mennesket er lite i forhold til
Gud, og enkelt - menneske blir ikke sett på som viktig i seg selv.
2.Hva er det viktigste kjennetegnet på rikdom i middelalderen?
Det er stor forskjell på fattige og rike. Rikdom er det samme som å eie jord, og jordeierne er få og mektige. I mange land er det adelen og kirka som eier det meste av jorda. I tillegg har presteskapet og adelen flere særretter.
3.Hvilke stender har mest makt?
Stedene med mest makt er: Øverst er presteskapet(de som ber), så kommer adelen(de som slåss) og tilslutt folket(som arbeider).
4.Hvorfor er det vanskelig å komme seg opp og fram i middelaldersamfunnet?
Grunnen er at eiendom og stand går i arv.
5.I 1349 kommer svartedauden til Norge. Hvilke konsekvenser får dette for det norske samfunnet?
Etter svartedauden stryker rundt 2/3 av befolkningen med, det tar flere hundre år før folketallet kommer opp på samme nivå som før pesten brøt ut.
I middelalderen er grunnsynet på livet strengt religiøst. Mennesket er lite i forhold til
Gud, og enkelt - menneske blir ikke sett på som viktig i seg selv.
2.Hva er det viktigste kjennetegnet på rikdom i middelalderen?
Det er stor forskjell på fattige og rike. Rikdom er det samme som å eie jord, og jordeierne er få og mektige. I mange land er det adelen og kirka som eier det meste av jorda. I tillegg har presteskapet og adelen flere særretter.
3.Hvilke stender har mest makt?
Stedene med mest makt er: Øverst er presteskapet(de som ber), så kommer adelen(de som slåss) og tilslutt folket(som arbeider).
4.Hvorfor er det vanskelig å komme seg opp og fram i middelaldersamfunnet?
Grunnen er at eiendom og stand går i arv.
5.I 1349 kommer svartedauden til Norge. Hvilke konsekvenser får dette for det norske samfunnet?
Etter svartedauden stryker rundt 2/3 av befolkningen med, det tar flere hundre år før folketallet kommer opp på samme nivå som før pesten brøt ut.
Abonner på:
Innlegg (Atom)